En flott søndagstur på Sulafjellet i dag.
Hele 5,5 timers gåing sammen med venninnen min Henriette opp Vardene. Jeg slepte den slitne kroppen min hele veien opp etter todagers rangling. Heldigvis hadde Henriette en tålmodighet som holdt for jeg holdt på å svime av flere ganger. Eneste jeg tenkte på var at "det ikke var noe skam å snu!" Likevel fortsatte jeg, ikke med smil rundt munnen. Jeg så sikkert ut som en hund som pustet og peste i sola. Helt forferdelig! He-he :)
For en deilig følelse når vi kom opp toppen. Der satt det mye andre mennesker og koset seg. Det var visst "kom deg ut dagen" i dag, noe jeg og Henriette ikke visste om. Gikk derfor et lys for meg. Dessuten var det ikke bare å finne parkering. Det var fullt overalt! Vi parkerte like gjerne på grøfta.
Ålesund by i midten
Sunnmørsalper
Det var deilig å komme hjem etterpå og løfte beina høyt opp. Jeg var ganske gåen i beina.
En lang dusj og hjemmelaget pizza gjorde susen. Det skal bli godt å legge seg i natt...
Natta!
Klem Mary-Ann
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar