Fikk en utfordring fra Lill-Heidi om hva som betyr spesielt for meg(immateriell verdi). Har en haug å vise frem, men ingenting måler seg med dette gullsmykket. Den er ikke mitt, men storebror, Alexander, har arvet den fra broren min jeg mistet for noen år siden. Jeg har vel skrevet om det tidligere i bloggen.
Broren min bar smykket fra han fikk den av moren min til ha døde. Smykket skulle egentlig følge han i graven, men begravelsesbyrået mente at vi heller skulle ha den som minne. Jeg er kjempe glad for det i dag og at Alexander har fått den. De visste seg å bety veldig mye for meg. Jeg bærer den faktisk på meg i dag...
De sies at minner er gode å ha(helt enig), men jeg innrømmer at noen av minnene faktisk glemmes. Jeg har så mye jeg vil huske, spesielt når jeg har to herlige gutter. Helt umulig! Jeg skulle gjerne ha husket alt, men kapasiteten i hodet strekker ikke til. Derfor! Alt det min bror har eid er kjært for meg. Det kan være en penn med navnet hans på, smykket og alle bilder av han. Huff, følsomt dette her...
Jeg sender utfordringen videre til tre herlige blogger Mette, Torunn og Hanne. Gleder meg til å lese deres innlegg :)
Ha en koselig lørdag!
Hei Mary-Ann.
SvarSlettFor ei rørande historie.Ikkje fritt for ei tåre og to her...Huska han so godt:)Skjønn gut♥
Takk for utfordringa!
Ønsker deg ein fin søndag:)
Klem Mette.
Sukk ♥
SvarSlettSå hærlig at Alexander har smykket no!! ♥
Såg utfordringa di no og skal ta den denne veka.
Ha ei fin veke!
Klem♥