Ut på tur, aldri sur

Så enkelt var det ikke. Vi bestemte oss altså å sykle hele veien til byen i dag. Været var stabilt, men det blåste en del utover. Vi pakket med oss jakkene og syklet av sted. Tok ikke langt tid før lillemann, William, begynte å klage over hvor sliten han var. Oppmuntrende ord og en godbit på veien gav et smil rundt munnen.

Vi tok oss først en pause i byparken, og der var det mye familier og koste seg.

Det beste av alt var stoppen på Stuenkiosken for softis. Der møtte vi også naboen og jentene kjørende. De ble igjen en stund sammens med oss i sentrum så barna kunne leke seg.

På vei hjem vart det slitsomt, ikke bare for lillemann, men også for meg og Vidar. William var rett og slett ferdig hele veien hjem. To ganger falt han av sykkelen og beljing ble det. Vi gikk søren med tomt for karameller å gi også. Veien hjem var lang kan jeg si, men gud hvor herlig det var å komme hjem :)

Det blir lenge til vi stikke på en så lang sykkel tur igjen med William.

Mary-Ann