12. april 2011

Knall og fall!!!

Stakkars lille vennen...

En regnfull mandags ettermiddag hentet jeg minstemann i barnehagen.
Han syklet stolt hjem og jeg gikk raskt et stykke unna han.
Det kjekkeste er nedoverbakke...å sykle det forteste han kan. Alltid gøy å se benet jobbe hardt på pedalene...PANG!

Jeg har ikke sovet så godt i natt!!
I hodet mitt ser jeg minstemann gå i bakken med ansiktet først.
Jeg hadde lyst å gråte, spy...
Stakkars gutten trodde han skulle dø, så mye blod!

Det endte heldigvis godt for minstemann, men for meg er det omvendt.
Det er helt forferdelig å se barnet sitt har det vondt. Hadde det vært mulighet å ta over smertene, hadde jeg gjort det der og da!
Nå ser jeg for meg hele scenarioen gang på gang!
*HUFF*

En dårlig start på uken!
Håper din var bedre...

Natta

3 kommentarer:

  1. Ojojoj!!! Stakkars ja.
    Det var mange sår...
    Vil tru det var frykteleg for dåkke begge to, på kvar sin måte.

    Goklem til William♥
    Mette.

    SvarSlett
  2. Offa. Den så stygg ut! Det er jo en del av oppveksten å få noen knall og fall, men som du sier er det værst for foreldre. Godt det ikke gikk tenner! Og godt at William er en tøffing:-)(Kristine får ikke sykle...)
    L-H

    SvarSlett
  3. Huff, jeg vet akkurat hvordan det er er!
    Da sønnen min gikk i 1. klasse kom en kompis hjem og hentet oss, sønnen lå i grøften...
    Det var så følt og se, han hadde besvimt et lite øyeblikk og hele fjeset var oppskrapet, han så ikke ut!!! Stakkars lille... ♥
    Men det går som regel bra, og takk og lov for at de bruker hjelm! Tok ikke så mange ukene før det var glemt og farten på sykkelen igjen var oppe i HØY hastighet!

    God bedring til den lille, håper smertene gir seg fort og at det gror som det skal;)

    Klem Line

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails